Historien om Aktiv og Ung begynte i 1997, med et leid hus på Norefjell og to fettere med mye pågangsmot. Bent Aannerud og Tito Frey ønsket å gi barn og ungdom minnerike helger fylt med mestring, fellesskap og gode opplevelser. De første turene ble starten på noe som etter hvert skulle vokse seg langt større.

Aktiv og Ung er barnesentrert. Med det mener vi at alle valg Aktiv og Ung gjør blir gjort med tanke på barnets beste. Dette skal trumfe alle andre interesser og gjelde for alle som er ansatte i Aktiv og Ung.

I Norge er det etablert tydelige krav og normer om at barn skal involveres i saker som omhandler deres eget liv. Dette finner man både i Grunnloven (§ 104) og i Barnevernloven (§ 6-3) For Aktiv og Ung er det viktig at de barna som er tilknyttet oss får sagt hva de mener og at de blir lyttet til. Vi har forskjellige fremgangsmåter og rutiner for å oppnå dette som er tilpasset alderen og barnas funksjonsnivå. Vi tror at hvert enkelt barn har god kunnskap om sitt eget liv og ønsker for fremtiden og at de er viktig å lytte til. 

Aktiv og Ung har en traumesensitiv tilnærming til sitt arbeid med barn og ungdom. Med det mener vi at vi må se bak de smerteuttrykkene som barn og ungdom kan uttrykke. Mange av de barna vi jobber med kan ha opplevd ting tidligere i livet som speiler seg i deres tillit til voksne og deres måte å håndtere livet på. Det er derfor viktig at alle som jobber i Aktiv og Ung møter barna med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 

Aktiv og Ung tilstreber seg å planlegge helger, ferier, dagtilbud, miljøarbeid og oppfølging til barna og ungdommene slik at den er strukturert og oversiktlig. Lederne skal representere stabilitet og forutsigbarhet for å skape den tryggheten vi ønsker hver enkelt deltager skal oppleve hos oss. For å kvalitetssikre dette arbeidet har vi et tett samarbeid og kommunikasjon med barnet, familien og oppdragsgiver underveis i prosessen, for å sikre at alle stemmer og ønsker blir hørt, og at behovet til barnet blir dekket. 

Gode relasjoner er grunnlaget for alt arbeidet vi gjør i Aktiv og Ung. Vi bruker spennende aktiviteter som et verktøy for å skape disse relasjonene. Vi mener at gjennom felles positive opplevelser legger man til rette for gode og varige relasjoner mellom barna og miljøarbeiderne som igjen kan føre til positive endringer hos barnet. 

Barnekonvensjonen, Barnevernsloven, Helse og omsorgstjenesteloven og andre nasjonale lovbestemmelser ligger som et fundament for alt arbeidet vi gjør i Aktiv og Ung. 

I Aktiv og Ung har vi en traumesensitiv tilnærming. Dette innebærer:
Trygghet som grunnlag: Skape en hverdag preget av stabilitet, forutsigbarhet og emosjonell trygghet. Dette inkluderer klare rammer og faste rutiner for å redusere stress.
Toleransevinduet: Være oppmerksom på når brukeren beveger seg utenfor sitt toleransevindu (f.eks. uro, frustrasjon, panikkanfall). Tiltak for å gjenopprette ro kan være skjerming, visuell struktur og trygge samtaler.
Sensitivitet for triggere: Unngå situasjoner som kan vekke tidligere stressreaksjoner (f.eks. overveldende krav, usikkerhet, eller avbrudd i planene). Gi gode forberedelser for endringer og kravsituasjoner.
Reguleringsstøtte: Hjelp brukeren med å håndtere sterke følelser gjennom rolige, tydelige forklaringer og konkrete strategier

Miljøarbeidet skal fokusere på utvikling av selvstendighet og mestringsevne, gjennom strukturert oppfølging i hverdagsaktiviteter: Kartlegging og målsetting: Gjennomføre kartlegging av styrker, ferdigheter og utfordringer innen praktiske, sosiale og emosjonelle områder. Bruk dette som grunnlag for å sette opp mål med små, oppnåelige delmål. Planmessig opplæring: Bruke stegvis opplæring, hvor brukeren lærer ferdigheter gjennom veiledning, modellering og systematisk tilbakemelding (f.eks. innen hygiene, matlaging og økonomi). Bruk av forsterkere: Implementere belønningssystemer der brukeren motiveres gjennom positiv forsterkning, for eksempel tilgang til aktiviteter hen liker når hen oppnår et mål.

I Aktiv og Ung vektlegger vi kommunikasjon som en sentral ferdighet for å redusere frustrasjon og styrke brukernes selvstendighet. Kommunikasjon er nøkkelen til å forstå og bli forstått, samt til å bygge og vedlikeholde relasjoner. Vi arbeider målrettet med å styrke brukernes evne til å uttrykke seg tydelig og hensiktsmessig, både verbalt og nonverbalt.
Kommunikasjon gjennom sosialt samspill
Brukerne utvikler kommunikasjonsferdigheter gjennom daglig samspill med miljøterapeuter og andre brukere. I trygge rammer får de mulighet til å delta i samtaler, dele tanker og lytte til andre. Dette fremmer sosial læring og styrker brukernes evne til å håndtere sosiale situasjoner.

Vi lærer brukerne grunnleggende samtaleteknikker for å styrke deres evne til å kommunisere effektivt:
- Innlede samtaler: Ta initiativ på en vennlig måte.
- Stille spørsmål: Vise interesse gjennom relevante spørsmål.
- Gi tilbakemeldinger: Praktisere konstruktiv kommunikasjon

Brukerne veiledes i å:
- Sette ord på vanskelige følelser: Håndtere frustrasjon, sinne og sorg.
- Sette grenser: Uttrykke egne behov og grenser på en respektfull måte.
- Uttrykke meninger: Delta aktivt i beslutningsprosesser.

God kommunikasjon forebygger konflikter og misforståelser:
- Konflikthåndtering: Strategier for å håndtere utfordringer rolig og konstruktivt.
- Empatisk kommunikasjon: Forstå og respektere andres perspektiver.
- Nonverbal kommunikasjon: Bruke kroppsspråk bevisst for å styrke budskapet.

Kommunikasjonstiltak tilpasses brukerens behov:
- Visuelle hjelpemidler: Dagsplaner og piktogrammer.
- Alternativ kommunikasjon (ASK): Bruk av tegn, bilder eller apper.
- Tilbakemeldinger: Kontinuerlig veiledning for å fremme læring og utvikling.

Ved å styrke brukernes kommunikasjonsferdigheter legger vi grunnlaget for en bedre hverdag der de blir mer selvstendige og trygge i møte med andre.

Visuelle hjelpemidler: Forutsigbarhet ved å bruke dags- og ukeplaner.
Tydelige avtaler: Unngå tvetydighet. Beskjeder og planer skal formidles konkret og være lett for bruker å fortså.
Kravtilpasning: Sørg for å hole oss i brukerens proksimale utviklingssone, med en balanse mellom utfordringer og mestring.  Dette reduserer risiko for kognitiv overbelastning.

Trygg relasjon: Bruke tid på å bygge tillit. Brukeren trenger personal som opptrer rolig, empatisk og forutsigbart.
Omsorg og tilstedeværelse: Være oppmerksom på behov for trygging, spesielt i stressende situasjoner.
Deeskalerende kommunikasjon: Ved frustrasjon eller utagering, bruk rolig stemme, korte setninger og fokusere på avledning fremfor konfrontasjon.

Sosial trening: Tilrettelegge for trening i sosiale ferdigheter, inkludert hvordan brukeren kan lese sosiale situasjoner og forstå sosiale koder. 
Praktisk ferdighetstrening: Gi opplæring i matlaging, klesvask og hygiene gjennom veiledning og praktisk oppgaveløsning.
Beslutningsstøtte: Redusere valgmuligheter for å unngå overveldelse. Tilby to eller tre klare alternativer ved beslutninger.

Positiv forsterkning: Planlegge aktiviteter brukeren liker å gjøre.
Tilpasse oppgaver og vanskelighetsgrad for å sikre mestringsopplevelser.
Gradvis introduksjon av nye aktiviteter: Bruke en systematisk tilnærming hvor aktiviteter introduseres gradvis for å redusere angst og bygge selvtillit.
Fokus på fysiske aktiviteter: Motivere til fysisk aktivitet

Vi benytter prinsipper fra kognitiv atferdsterapi for å hjelpe brukeren med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger, samt utvikle mer hensiktsmessige mestringsstrategier.
Tanke- og følelsesregulering: Hjelpe brukeren med å identifisere negative tankemønstre som bidrar til stress, angst eller frustrasjon. Veilede i utvikling av alternative, mer realistiske tanker.                                                                  
Mestringsstrategier: Gi opplæring i konkrete teknikker som pusteteknikker, tankestopp og bruk av visuelle hjelpemidler for å håndtere utfordrende situasjoner.            
Eksponering og gradvis mestring: Støtte brukeren i å møte utfordringer gjennom gradvis eksponering, tilpasset den enkeltes toleransevindu, for å redusere unngåelse og styrke selvtilliten.

Forebygging av tilbakefall: Følge opp gjennom jevnlig evaluering av mål og teknikker for å sikre varig effekt og tilpasning til endrede behov.

Trygging i stressende situasjoner: Forberede brukeren på utfordrende situasjoner, som store folkemengder eller nye aktiviteter, gjennom forutsigbarhet og tydelige planer.
Emosjonsregulering: Lære konkrete metoder for å håndtere stress og uro, som pusteteknikker, visuelle påminnelser eller mulighet for å trekke seg tilbake.
Veiledning i selvforståelse: Styrke evnen til å gjenkjenne egne følelser og reflektere rundt dem i trygge samtaler.

Lavterskeltilnærming: Redusere risiko for utagering gjennom klare rutiner, forberedelser og redusert krav i stressende situasjoner.
Deeskalering: Ved begynnende frustrasjon, bruke strategier som å avlede eller endre fokus. Respektere behovet for skjerming ved å la brukeren trekke seg tilbake.
Systematisk refleksjon: Personalet bør jevnlig evaluere tiltak for å sikre at de forblir tilpasset behovene.

Selvbestemmelse: Brukeren blir aktivt involvert i beslutninger som angår hans hverdag og aktiviteter. Valg presenteres i oversiktlige alternativer, slik at han kan ta informerte avgjørelser innenfor trygge rammer.
Egenverd: Tiltak og oppfølging tilpasses for å sikre mestringsopplevelser og styrke brukerens selvtillit. Hens ressurser, interesser og ferdigheter vektlegges for å fremme en positiv selvfølelse.
Tilrettelegging for livsførsel: Brukeren støttes i å opprettholde en hverdag preget av stabilitet, trygghet og forutsigbarhet. Dette inkluderer støtte til å videreutvikle praktiske ferdigheter og sosiale relasjoner, samtidig som hens preferanser og livsstil respekteres.

I Aktiv og Ung er våre metoder valgt for å sikre en helhetlig og individuelt tilpasset oppfølging som fremmer trygghet, mestring og utvikling hos den enkelte bruker. Valgene våre baserer seg på forskningsbasert kunnskap om hva som gir gode resultater i arbeid med mennesker som har komplekse behov, samt praktiske erfaringer fra vårt arbeid med barn og ungdom i over 25 år.

Metodene vi benytter har vist seg effektive fordi de er fleksible og kan tilpasses den enkeltes behov, samtidig som de skaper forutsigbare rammer. En traumesensitiv tilnærming er særlig viktig i arbeid med personer som har opplevd ustabilitet, belastninger eller traumer. Denne tilnærmingen gir trygghet, reduserer stress og hjelper brukeren til å bygge opp indre ro og stabilitet.
Målrettet miljøarbeid bidrar til å utvikle praktiske og sosiale ferdigheter på en systematisk måte, noe som styrker brukerens selvstendighet og opplevelse av mestring. Små delmål og tydelige strukturer gjør læringsprosessen overkommelig og gir opplevelser av suksess, noe som igjen styrker motivasjonen.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en metode som hjelper brukeren med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Dette gir brukeren verktøy til å håndtere utfordrende situasjoner på en mer hensiktsmessig måte, noe som reduserer risikoen for frustrasjon og utagering. KAT har dokumentert effekt i arbeidet med emosjonsregulering, angsthåndtering og sosial tilpasning.
Våre metoder legger vekt på relasjonsbygging, fordi vi vet at trygge relasjoner er grunnleggende for utvikling. Når brukeren føler seg sett, hørt og forstått, er han også mer mottakelig for veiledning og støtte. En god relasjon til personalet skaper en trygg plattform for å utfordre seg selv, prøve nye ting og oppleve mestring.

Ved å kombinere struktur og forutsigbarhet med fleksibilitet og individuell tilpasning, kan vi redusere stress, bygge selvfølelse og gi brukeren verktøy til å håndtere utfordringer i hverdagen. Våre metoder er også tilpasset for å ivareta brukerens behov for selvbestemmelse, noe som er viktig for å fremme livskvalitet og opplevelse av egenverd.
Gjennom kontinuerlig evaluering sikrer vi at metodene forblir relevante og tilpasset den enkeltes utvikling. Det er denne kombinasjonen av fleksibilitet, evidensbaserte metoder og et fokus på relasjoner som gjør vår faglige tilnærming både bærekraftig og effektiv i møte med den enkelte brukers behov.